Øvre Richter Frich

Øvre Richter Frich

Reisende Frich

Övre-R-FDen norske journalisten og forfatteren Gjert Øvre Richter Frich ble født i Trondheim, men flyttet fire år gammel sammen med familien til Bergen. Familien flyttet videre til Hedmark da Øvre gikk på gymnaset. Som ung hadde Øvre Richter Frich en drøm om å sikre seg økonomisk uavhengighet slik at han kunne reise rundt i verden. Medisinstudiene i Trondheim etter examen artium var nok et valg som skulle sikre drømmens økonomiske frihet. 21 år gammel, etter at medisinstudiene måtte avbrytes, fikk Øvre jobb som journalist i Trondhjems Adresseavis.

Stjernereporter

Det var i Aftenposten Øvre Richter Frich etterhvert fikk høy status som skribent. Han ble ansatt i Aftenposten i 1899, og i løpet av en tiårs-periode var han fast feltreporter under store og dramatiske hendelser. Han regnes nå som en fornyer av norsk journalistikk. Han var først til å melde fra om at fred hadde blitt sluttet mellom Norge og Sverige i 1905, og han var den første journalist fra Kristiania-pressen som rapporterte om den store bybrannen i Ålesund i 1904.

Normal rasist, ingen fascist

Frich var journalistisk redaktør for Verdens Gang i 1910-1911, og redaktør for Bergens Aftenblad 1913-1914, men begrenset sitt journalistiske virke fra 1913, siden han i 1911 fant en ny arena som underholdningsforfatter. Allerede den første boka, «De knyttede næver» fra 1911, ble en stor suksess, med glimrende kritikker i Aftenposten og høye salgstall. Mellom 1911 og 1942 utga Frich 70 bøker innen sjangrene underholdning og spenning. Han ga også ut bøker om vin, og «Boken om tobakk» fra 1934. Med et totalt salg på over to millioner bøker, var han sin tids mestselgende norske forfatter. 30 år etter Frichs død, i 1975, ble hans bøker hengt ut som rasistiske og fascistiske av professor Willy Dahl. Frichs biograf Christopher Hals Gylseth, har imidlertid forsvart Frich ved å påpeke at rasismen Frich representerte var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Gylseth mener Frich kun omtalte fascisme med forakt.

Unike Jonas Fjeld

Unike Jonas Fjeld

Terje fra Drammen

jonas_fjeld_2006_ows_1Med en av de mest karakteristiske stemmene innen norsk musikk de siste 50 årene, har Jonas Fjeld, egentlig født som Terje Lillegård Jensen, fått anerkjennelse ved blant annet tildelingen av en rekke spellemannspriser, samt Kardemommestipendet. Siden midten av 1980-tallet har Jonas Fjeld samarbeidet med en lang rekke betydelige musikere og artister, og regnes i dag som en av de viktigste norske musikerne etter den annen verdenskrig. Jensen ble født i Bodø 24. september 1952, men det er i Drammen han har bodd mesteparten av sitt liv. Artistnavnet tok han fra Øvre Richter Frichs gjentagende romanfigur Dr. Jonas Fjeld.

Gjennombrudd med tøys

Jonas Fjeld syslet med forskjellige band og prosjekter også som ung. Det første prosjektet som varte en stund startet opp rundt 1969, og fikk etterhvert (mer presist: i 1972) navnet Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band, og spilte rock inspirert av blant andre Frank Zappa. De gjorde seg bemerket med teatralske opptredener, kanskje noe av årsaken til dette ligger i at skøyeren Herodes Falsk var en del av bandet fra 1972 av, og at medlemmene brukte pseudonymer som «Eple Skrott» og «Brunulf Bølle». Bandet ble anerkjent av musikk-Norge, men solgte ikke særlig mange plater. Fordi de følte at plateselskapet ikke satset nok på dem, ga de ut tøyseplata «Endelig» i 1976, i håp om å bli løst fra platekontrakten. Til alles store overraskelse solgte imidlertid «Endelig» bedre enn noe av det bandet hadde gitt ut tidligere, nådde 15. plass på VG-lista, og stemplet Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band tydelig innen sjangeren «humor».

En lang vei mot alvor

Fjeld og mesteparten av bandet, ønsket å bli tatt på alvor som musikere, og distanserte seg fra «Endelig». Da Herodes Falsk forlot bandet i 1976 for å danne Prima Vera, ble bandet omdøpt til Jonas Fjeld Band. Da bandet i 1985 vant Spellemannsprisen innen sjangeren rock, ble de endelig tatt på alvor. Siden har Fjeld jobbet med anerkjente musikere som Paolo Vinaccia, Eric Anderson, Rick Danko, Casino Steel, Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Sondre Bratland og Vibeke Saugestad.

Eselgutter fra Drammen

Eselgutter fra Drammen

83751Ambisjoner

Den norske musikeren og låtskriveren Cato Sundberg er bedre kjent som frontfigur i bandet Donkeyboy. Cato og broren Kent startet i 2005 opp Donkeyboy sammen med Peter Michelsen og Thomas Drabløs. Gjennombruddet til Donkeyboy kom i 2009 med utgivelsen av singelen «Ambitions». I 2010 fikk også Sverige øynene opp for Donkeyboy. Det andre Donkeyboy-albumet, Silver Moon, ble sluppet i mars 2012.

Bare Jazz i Oslo

Før en konsertturne gjennom Norge i regi av konsertprosjektet Local Heroes, tok Cato, Kent og Peter en kopp kaffe og besvarte noen spørsmål på kaféen Bare Jazz i Kirkegata i Oslo. I tillegg til turneen var bandet i hektisk aktivitet med å lansere singelen «Triggerfinger», der kanadiske Kiesza hadde en gjesteopptreden på vokal. De forteller at de er i studio hver dag, og dessuten at de har utviklet et helt nytt oppsett for konsertene, med flere «danse-moves» og noe «mer enn bare et band som fremfører låtene sine».

Lokale helter

Local Heroes har et mål om å fremme små steder og lokal musikk. Turnén de har planlagt skal ta Donkeyboy til 14 ulike steder i Norge, På hvert sted skal et lokalt band varme opp, og Donkeyboy selv plukker ut bandene fra et utvalg som har blitt stemt frem av publikum. Konseptet har blitt prøvd med stor suksess i Danmark for en god stund siden, forteller Cato, Kent og Peter. Å ta med et lokalt band til et lite sted for å spille på en mindre klubb enn de er vant til å spille på, kaller Cato en «vinn-vinn-situasjon». Han mener det hjelper at det finnes så utrolig mange gode band i Norge å velge mellom for tiden. For små og ferske band er live-erfaring og oppvarmingsjobber utrolig nyttig. Cato mimrer tilbake til da Donkeyboy varmet opp for Aqua i Dødens Dal, foran 7000 tilskuere, en jobb Cato beskriver som «ganske bra».

1 2